Osmoen øvre på Os i Østerdalen

På bygdetunet til gården fra 1700-tallet på Osmoen gård, står Kari Osmoen og Pål Aukrust klare til å gå i fjøset. De driver gård på «gamlemåten». Det passer fint med måten de driver demensomsorg på, sier de.

«Viss du dreg på åra, gløymer litt og etter kvart strevar noko meir med ting i kvardagen, passar du ypperleg inn her hos oss», skriver gården i sitt lille nyhetsbrev.

Her kommer seks hjemmeboende personer med demens hver tirsdag og torsdag, for å være med på gårdsaktivitetene og ha sosialt samvær med nærhet til lokal gårdsdrift og lokale tradisjoner.

Når folk som «glemmer litt» kommer til Inn på tunet-stuggu i 10-tida, etter å ha blitt hentet hjemme av Kari og Pål, så får de frokost. Den, og måltidene forøvrig, består av både stuttreist, og det de kaller ureist mat. Det er mat fra gården, forklarer Pål. Under frokosten snakker de sammen om lokalhistorie, og det kommer fram mange gamle ord og uttrykk fra den lokale dialekta. Pål, som er gammel lærer, noterer. Kari er forresten agrotekniker, og har jobbet som regnskapsfører før hun ble gårdbruker på heltid.

Mange ganger så tar de fram takka, og lager takkebakst til lunsj, såkalt tjukkmjølkstynning. Det smaker godt med et tykt lag med smør og hjemmelagd syltetøy på. Litt «tullprat» med tilhørende latter hører også med til bordets gleder. Her diskuterer de også dagens utgave av lokalavisa Arbeidets Rett, for ikke å snakke om Østlendingen.

På gården er det 15 spreke kyr, som ekteparet melker før brukerne kommer. Du skal ikke ha flere kuer enn du kan klø, sier Pål. Alle kuene har egen personlighet og tradisjonelle navn: Gardsfru, Fjellros, Løkke og Fagerlin, for å nevne noen. Å gi melk og kos til kalvene er en topp aktivitet som alle tar del i. Kyrne gir mange forskjellige melkeprodukter, og noen ganger kjøtt, til måltidene. Deltakerne kan være med kuene på aktiv setring på vårsetra på Osåsan og hovedsetra i Vangrøftdalen. Å komme seg ut og være sammen med krøtterflokken, er helsebot for både kropp og sjel, sier Pål, mens gårdskatten Prins går inn og ut av stuggu.

Kari og Pål oppskatter aktivt friluftsliv. Som erfarne skiløpere, tilbyr de skilek og skiturer for deltakerne, samt spreke vandreturer i nærområdet. Blant annet har de en fin natursti oppi lia, som går til en gapahuk på toppen av den gamle skoleskibakken. Ellers er de ofte på «safariturer» rundt omkring i bygda, og aller helst i setertraktene. Det er viktig å praktisere trimtur etter evne. Det gjelder ikke bare å legge år til livet, men framfor alt liv til årene, uttrykker Kari og Pål.

De har et godt samarbeid med kommunen, og har en driftsavtale på 3 år. Det er avgjørende med forutsigbarhet, og det er en bra avtale å ha, sier Kari.

Tekst: Petter Hveem. Foto: Martin Lundsvoll.