Følg en forsker: Tanja Ibsen
Tekst: Petter Hveem. Foto: Martin Lundsvoll.
Det er sol og sommerstemning på Stene gård utenfor Fredrikstad. Forsker Tanja Ibsen dekker til frokost sammen med gårdbruker Mona Skogen. Snart kommer dagens seks deltakere til gards.
Ibsen er der for å snakke med dem som bruker dagaktivitetstilbudet på gården. Hva er deres erfaringer med tilbudet? Hvordan opplever de aktivitetene, oppgavene på gården og det sosiale på gården?
– Jeg har fokus på deltakerne i dagaktivitetene i prosjektet Demensomsorg på gård, sier forskeren, som er fra Aldring og helse.
– Andre forskere har blant annet fokus på de pårørende, på gårdsdriften og på relasjonen mellom tilbyderne og kommunen.
Nå skal hun altså snakke direkte med dem det gjelder. Og det er både interessant og spennende, men ikke bare lett.
– Det ligger i sakens natur at å intervjue mennesker som har så store utfordringer med hukommelsen som disse deltakerne har, gir noen utfordringer for meg som forsker. Hva sier de egentlig?
– Jeg vil jo at de skal fortelle så fritt de kan om hvordan de opplever å være på gården. Jeg vil at de skal beskrive hva de gjør og hva de er opptatt av, men det er selvfølgelig ikke alt de husker, sier hun.
Ibsen er også opptatt av hvordan de har det sammen med de andre i gruppa, og relasjonen deres til tilbyderen på gården
– Og for dem som klarer det vil jeg gjerne vite om forskjellen mellom det å være hjemme og det å være på gården.
Om forskningsmetoden:
- Det skal gjøres minst 10 individuelle intervjuer.
- Intervjuene foregår på gården, gjerne i aktivitet.
- Intervjuene er semi-strukturerte og følger en temaguide. Det benyttes en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming.
- Intervjuene tas opp på en opptager, og skrives ut i sin helhet.
- Intervjuene analyseres og sorteres i kategorier og subkategorier i forhold til personenes beskrivelser (manifest nivå).
- Til sist gjøres en overordnet tolkning av intervjuene; Hva snakker disse intervjuene egentlig om (latent nivå).
- Intervjuene analyseres i henhold til Granheim og Lundmanns innholdsanalyse.
Hun har utviklet en temaguide som skal veilede henne gjennom samtalene med deltakerne. Den skal fange opp hvilken betydning tilbudet har i deres liv. Og om de får den personsentrerte omsorgen de de trenger for at de som enkeltindivider og deres funksjoner ivaretas best mulig.
På Stene gård er deltakerne i ferd med å så grønnsaker i kjøkkenhagen. Ibsen snakker med deltakerne et steinkast unna.
– Jeg legger vekt på at intervjuene må skje på gården, det vil si at vi må være settingen til deltakerne. Helst bør vi være sammen om den daglige aktiviteten, for da kan de hente minner fra omgivelsene de er i til vanlig.
På samme måte gjennomfører hun deltakende intervjuer. Hun kaller det «walk and talk», og som det ligger i ordet, så rusler hun ofte rundt med deltagerne mens hun intervjuer dem. Og det skjer på de veiene de vanligvis går.
– Det er stor variasjon i hvordan deltakerne uttrykker seg siden sykdommen går ut over språket deres. Noen snakker godt mens andre peker og kommer med stikkord. En utfordring for meg er å ikke tolke for mye.
Ibsen forteller at det til nå har vært gjort lite forskning på gård. Noe forskning er gjort i Norge, men hovedtyngden av denne type forskning har så langt foregått i Nederland.
– Bare i mai har jeg besøkt tre gårder, og det som slår meg er spennet i aktiviteter som de tilbyr. Alle gårdene har fokus på det sosiale og på gjennomføring av aktiviteter, sier Ibsen.
Hun forteller at de siste intervjuene skal gjøres høsten 2018. Studien planlegges å være klar for publisering våren 2019.
– Alle deltakere jeg har snakket med så langt er udelt positive til tilbudet. Jeg ønsker også å fange opp det brukerne eventuelt påpeker som mindre bra, eller ting som gir innspill til mulige forbedringer, avslutter Ibsen.